Livet til en "Lupuist" -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Dagens sitater

  • Updates

    Noen ganger vill jeg bare spole frem.. Noen uker, kanskje noen mneder. Ting tar tid, n gjelder det vre tlmodig med mlene. Fokusere mest p delmlene. Jeg er blitt friskere, sterkere, og utslettet er borte. Jeg har vrt mye sammen med vennene den siste tiden og jeg holder p med sertifikatet. Men det er virkelig en omstilling for jeg skal bli enda friskere og enda sterkere. Noen ganger m jeg se i speilet, bare for se at n ser og fler jeg meg mer normal igjen.

    Det tar virkelig tid hente seg inn etter en s drlig (og til tider helt for j**lig) periode. Jeg grt mye p det vrste, da var det vanskelig og holde det tilbake. Jeg er ikke redd for grte nr jeg har s vondt, eller snakke om at kronisk sykdom er dritt noen ganger. Det har vrt vondt og det har vrt kjempetft.

    Til tider har det fltes s urettferdig at jeg skulle bli s syk, men det var virkelig en "wake up call" kjenne p vondtene, kjenne p den redslen jeg flte - der og da. Aldri skal jeg tilbake dit.

    Jeg vill ikke bare ligge der s syk igjen mens livet passerer forbi og alle andre har det s gy, gjr s mye og lever livet. Det var vanskelig kjenne p, ikke f vre med. Minner meg om onkl p sin sang; "glir forbi". Den gikk p repeat i disse mnedene i hodet mitt.

    N er august her, og jeg er klar for nye uker, en ny mned og en ny etappe. Den frste uka gr til gturer og knallhard jobbing. Jeg har pugget mye teori de siste mnedene mens jeg jobbet med bli frisk. N frstens begynner ting virkelig sette seg. Jeg SKAL bli ferdig med sertifikatet lpet av de neste mnedene og jeg skal legge mer p meg og bli enda friskere.

    Jeg vill, jeg kan, og jeg skal!

  • #Bravery

    "Though there is no cure for lupus, these symptoms can range from mild to life-threatening, and can cause long-lasting damage — so should always be treated by a health care professional. With proper medical attention and certain lifestyle changes, many people with lupus can not only control their symptoms, but can lead a productive and fulfilling life."

    Jeg lrer mer mer vre takknemlig for min sykdom. Jeg lrer mer og mer vre takknemlig for alt jeg fr meg selv til lre p den harde mten. Men det er visst nesten bare snn jeg virkelig lrer. Det er vell en rar ting og si.. Men det handler om livsstilen som flger med. Det faktum at det er i motbakker det gr oppver. Greit, jeg kan bli syk uansett, men mlet og drmmen er at Lupus'en skal g i remisjon, at min kroniske sykdom skal g i dvale. Men jeg er ikke redd for ha det gy lengre. N skal jeg virkelig leve!

    Da jeg bodde i den bl byen hadde jeg en skikkelig bra periode! Jeg gjorde det for det meste bra p skolen og jeg var veldig aktiv og BESTANDIG sammen med venner. Mitt problem er ikke at jeg er svak, men heller at jeg kan vre sterk for lenge. Til kroppen ikke klarte mer, til jeg ikke klarte mer. Det var vell noe av det som skjedde det siste ret n.

    Jeg kan vre overmodig, rett og slett. Som f.eks jeg skulle jo klare pbygging p ET r med min helse, eller s skulle jeg i praksis i barnehage med mitt ikke-eksisterende imunforsvar. Brant meg kraftig disse gangene, jeg. Men det er snn jeg virkelig lrer, p den harde mten.

    Som med det siste ret n hvor jeg ikke har jobbet og at jeg ble syk igjen. "Det gr bra" sa jeg litt for ofte, og turnuslegene fortalte meg at det var sikkert bare halsbettenelse til kroppen hadde for mange tunge betennelser, og jeg bare l vred meg i smerte. N vet jeg vre mer sta! klar p at n skal alt gjres for at jeg skal vre friskest mulig!

    Til tross for at jeg har den sykdommen jeg har, s valgte jeg uansett hoppe i havet da nesten hele Norge gjorde det for noen r siden. Jeg hoppet i sneen i fjor sammen med bestekompisene mine, fordi det var gy. Men det gikk heldigvis bra. Angrer ikke.

    Jeg har selflgelig kjent p det vre redd for ta skjangser eller komme seg ut. Til tross for vinter eller drlig vr. Drstokkmila var vanskelig det siste ret, men da jeg kom over kneika, ble alt lettere. N er jeg ofte sammen med mine venner, for snn der skal det IKKE vre mer.

    Jeg er aldri redd for grte, eller sette ord p ting. Det er ALDRI feigt, snn ga jeg slipp p det negative, p vondtene i kroppen. At sykdommen min er svrt vanskelig hanskes med til tider. Snn er det bare. Men n i det siste har ting vrt bra. Jeg har snudd om livet. Kosthold, svn og litt mer rutiner! Snn at jeg kan klare enda mer og dra p enda flere eventyr.

    Jeg har fortsatt en del justeringer jeg m gjre ellers. Av til kan jeg kjenne p at jeg kansje var for lenge ute med venner, eller at jeg ikke skulle kjpt saft med sukker enn i en urge flaske etter ha vrt s flink de siste mnedene. Men hei, roma var ikke bygd p en dag!

    Dette er tross alt et evighetsprosjekt❤🙌

  • #YesSheCanProject

     

    Hadde du spurt meg for noen mneder tilbake om fremtiden, eller om mine ml i livet, hadde jeg fortalt deg om alt jeg kunne tenkt meg til skje. Men inni hodet mitt ville dette bare vrt drmmer. Jeg, som altid forteller andre at de skal flge sine drmmer og aldri gi opp. Men hvis du spr meg idag? Da forteller jeg om det som faktisk skal skje, det som kommer. Jeg tenker mer n enn noen gang at jeg ogs skal tilbake p jobb, jeg holder p med sertifikatet, og en dag skal jeg eie mitt eget hus eller egen leilighet. Ogs skal jeg bli s frisk som jeg kan bli, holde meg friskest mulig. Gjre mer ut av hverdagen, f en god rutine. Ogs har jeg et ml oppi alt om g opp femten kilo. Jeg har klart fire p kort tid, og hper jeg klarer klatre meg opp. Men det viktigste er bli friskere. Jeg har allerede klart mye, mye mer enn jeg hadde trodd i utgangspunktet ? Med god hjelp fra de nrmeste og god oppflging fra leger og helsevesen. Mulighetene er der, jeg bare s de ikke s klart. Istedet for leve med sykdommen min, BLE jeg sykdommen min der en stund. Jeg har vrt et par ganger i uka p legekontor, ukentlig en stund ogs en del p sykehus. Men det har motivert meg, virkelig. Det har virkelig hjulpet.

     

    Jeg kjenner at jeg er litt smslapp i dag, men det stopper meg ikke uansett. N har jeg en plan! Det er rart, det ha bare full fokus p seg selv. Bare tenke p seg selv og bygge seg opp. Jeg er blitt flinkere p tenke p JEG trenger, p hva jeg FORTJENER og til lytte til kroppen. Til ta det med ro nr jeg trenger det, men ogs til gjre mer ut av hverdagen, vre mer med venner. Jeg har begynt gjre mer ting for meg. Jeg er p spa/hos hudterapaut og fr deilig behandling som har funket i stor grad. Det er kjempe godt, og jeg fler meg s skjemt bort og avslappet da jeg er der. Jeg har en real rutine p hret mitt, med hrkurer, hrolje og tar skikkelig vare p det. Jeg tar meg tid til fikse neglene mine, klippe dem og lakkere dem fine. Jeg vasker ansiktet med rens fr jeg har flere kremmer som jeg bruker i ansiktet. For styrke og bygge opp huden igjen. Jeg bruker ikke s mye sminke lenger, for huden er virkelig blitt fin! Nr jeg sminker meg, eller nr jeg kler meg, er det for meg selv. Ikke andre. Snn har det alltid vrt. Men det sier seg selv nr jeg kan ha sotete yne eller g i leopardmnster, haha. Ogs skal jeg ordne time til frisr, ogs skal jeg bestille time til fikse bryn og vipper.

     



     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    (Fr og etter behandling hos hudterapaut, og ja, jeg skal virkelig fikse brynene mine n, haha)

     

    Det handler om ta vare p seg selv og rett og slett skjemme seg selv bort i hverdagen. Snne ting fr en til bli mer gla i seg selv, og det er bare sundt. Jeg har ogs blitt LITT sunnere, det har virkelig gjort en forskjell. Foreldrene mine lager mye god og en del sunn mat. For mye gatekjkken-mat gjr jo kroppen min syk, og gir lettere betennelser. Mens litt mer ordentlig mat og nring forebygger og styrker imunforsvaret og fordyelsen. Dette virker kanskje rart for deg som leser, men jeg kan meditere, og jeg kan be. Dette har jeg faktisk gjort siden jeg var liten, og det er bare fint. Det roer kropp og sinn, gir balsam til sjelen. Ogs er jeg og en venninne begynt g litt tur, ogs skal vi begynne med litt yoga og forskjellig. Ha litt spa-tid sammen og kose oss mye med den kjre venninna vr som endelig kommer flyttende hjem n! Jeg skal begynne trene igjen hos fysioterapaut, ogs skal jeg g turer p fjell og i mark og forhpentligvis nr jeg er enda bedre ? Begynne med swing igjen.(Kanskje)  Men jeg tar en eller to ting i gangen ? Akkurat n er det bli friskere og Sertifikatet som str for tur. Jeg vet jeg har sagt det fr, men det er som Pippi sier; Det har jeg ikke gjort fr, s det fr jeg helt sikkert til! YES, SHE CAN!

  • Sprsml og svar

    💍 Vrt gift: Nei, en dag! Da bi det! 📢🔜Takk👰

    💏 Vrt forelsket: Ja, flere ganger. Og i flere mennesker. Tidligere i mine "yngre dager" var det snn; 🔛🔚🔙🔛... Og s, selflglig; 🔛🔛🔚 Waax on, wax off.

    👫 Gtt p en blind date: Ja, nr jeg var tolv sikkert. Haha❤

    👥 Skulket skolen: Kanskje 🙊det var den gangen vi fikk kattunge

    😵 Sett noen d: Det har jeg gjort.

    🐌 Vrt i Frankrike: Nei, desverre. Men en gang skal jeg!

    🚑 Kjrt i en ambulanse: Japp, jeg har hatt noen bbu-turer, som med ulykken, da jeg ble pkjrt som femring.

    🗽 Vrt i Amerika: Nei.. Ikke enda. Skal til vegas med barbie og Mt (som jeg kaller dem), tenker jeg😏

    ⛲ Vrt i Europa: Ja, beskt polen, tyskland, finland og selflgelig sverige.

    🚉 Beskt Disneyland: Nei, men jeg og Kammy kommer garantert til og ta en tur. Ivrtfall den dagen vi har barn❤kanskje fr det, og. Hehe.

    🏁 Beskt Legoland: Nei, men en dag! I lego, land, land. 🎶

    🚧 Sett Grand Canyon: Nei, det tar vi p vegasturen! 💁

    🚁 Flyet i et helikopter: Japp, bbu. Da ulykken inntraff.

    🛳🚢 Vrt p cruis: Telles hurtigruta?👏😂

    ☔ Danset i regnet: Ja👌mange ganger.🙏

    🎼 Spilt i korps: Nei, men pappa, mamma og storesster har det. Ogs kan de alle synge.. Bare jeg som ikke fikk det musikalske genet.. Det teatrekalske derimot🤷Ogs liker jeg innbilde meg at jeg kan danse 💃

    📱 Tulleringt: Ja, det var en trend da vi var yngre! Haha. Ogs har jeg blitt "tulleringt" selv i flere mneder for noen r tilbake. Anmeldte saken da det var "litt" irriterende da vedkommende lagde bare rare lyder og spilte av pornofilm i bakrunnen.. Ga telefonen til Mamma da, jeg. Haha!😂🙌

    😂 Ledd s mye at du grt: Ja! Tenkte meg ikke om p toget i fjor s sa noe veldig hyt med headseat p rene, p toget s mamma lo s hun grt - og jeg deretter.

    ❄ Fanget et snfnugg p tungen: Ja, det var vanlig da jeg var unge.. Den snen, u know. Den var visst veldig god p tunga for alle barn. 👯🙊

    👣 har du Barn: Jeg har en venn som har kalt meg mamma i mange r.. s teller Elliot❤ogs vennene, Tias og Ken.. De leker jeg mamma p av og til🗣 ikke hvor mange ganger jeg sa de ikke skulle leke med vpen inne, eller med classywalk. haha. 🤷🤦

    😺 Hatt kjledyr: Ja, flere. Har katt n som heter Oliver. Har hatt mange rare navn p kattene; Sortebill, (kaptein) Han var den frste og beste katten, han var som var en trent hund.. Ogs likte han bli lftet opp med halen, det var kos. Pernille, som var en villkattunge, som endte med hete Pille💊Joey, eller Joey Tribbiani, Prle og Lillepus.

    De to siste var rare pusikatter, det er visst mulig at noe kan vre mentalt galt med katter ogs! Men n er det bare Ollie igjen(som jeg kaller Oliver av og til). Skal ikke ha dyr etter han, fr jeg eier noe Eget selv om et par r.

    🏔❄ Akt p slede ned stor bakke : jupp! P veien ned til sjhuscampingen, slalombakkene, p skolen, osv.

    ⛷🎿 Kjrt ned p ski: Ja, jeg har kjrt mye slalom. Men m begynne trene igjen med det da jeg er veldig rusten.

    🌊 Kjrt jet-ski: Nei, bare bt og tubekjring.

    🚦Kjrt motorsykkel: Nei.. Men har sittet p moped/lett motorsykkel.

    🚌 Reist med en buss eller tog : Ja, det var ubehaglig og sitte👎

    🛩✈ Hoppet ut av et fly: Nei, takk.

    🐫 Ridd p kamel: Nei.. men vi har kamel-skilt her i strket, uansett. S de er vell her en plass🙌😎😂

    🐎 Ridd p esel: Nei..

    🎬 Vrt p tv: Ja, vrt med i en informasjonsfilm for vesterlen og tenk!

    📰 Vrt i avisen: Ja.

    😷 Innlagt/vrt p sykehuset: Ja, tre ganger n p kort tid.

    💉 Donert blod: Nei, jeg har kronisk sykdom.

    👂 Tatt piercing: Ja, i rene. Har tre p hver side.

    🐾 Tatt tattovering: En og en halv tattoo👌har en jeg m fikse p, og skal ta flere! S er under planlegging.

    🚙 Kjrt over 100 km/t: nei, aldri🤞

    🏊 Prvd apparatdykking: No.

    🏠 Bodd i egen leilighet: Ja, vrt kjempe fornyd med de leilighetene jeg har bodd i. Ikke selveid men leie.

    🚓 Sitti p i en politibil: Ja, fikk lov i russetiden 😈

    📝 Ftt fartsbot: Nei, blir litt vanskelig uten lappen, haha.

    💊 Brukket noe: Ja, brakk foten flere plasser fra hoftepartiet ned til ankel, s mtte skru med skinner i lret og hoffman. Du vet, snne store skruer som stikker ut av foten med feste rundt?

    💺 Reist alene: Ja, har reist et par ganger i ret p dagsturer til bod, til revmatolog for en hyggelig prat p fem minutter. 🤝

  • Da Ulven Kom

    Jeg hadde akkurat startet p Videregende, da ulven virkelig meldte sin "offisielle" ankomst. Da ulven endelig kom ut av skapet. Dette ret og denne spesielle dagen ble starten p en ukes sykeopphold, mange tester og en endelig diagnose.

    Det var en vanlig skoledag. Hele klassen skulle vre p kjkkenet, men noe var fltes ikke rett, kroppen min ville ikke helt fungere. Det var en svrt stressende morgen og jeg var bare ikke helt i form.  Jeg husker jeg hadde litt vondt i hodet, og jeg fikk beskjed om g og ta vann og en paracet. Snn i tilfelle det ble en drlig dag. For lrerne forsto veldig godt at jeg hadde litt opp-og-ned-dager. De forsto at det var noe.

     

    Jeg husker at gangen plutselig virket s lang og at det var som at jeg vandret p en sky. Jeg kunne ikke kjenne jeg gikk engang. Det var skikkelig skummelt. Alt ble grtt og det svartnet litt noen ganger. Aldri hadde jeg vrt full til da, men jeg tenkte for meg selv at det var vell snn det fltes. Jeg klarte svidt og ta tak i dren til klasserommet. En venn stoppet meg. Jeg lente meg med hodet til veggen mens han hentet en paracet og vann. Jeg klarte ikke holde kroppen i ro. Jeg svimlet over gangen til toalettet, jeg mtte spy.

    Jeg mtte lene meg igjen til veggen da jeg kom ut. Jeg husket ikke hvordan jeg kom meg til kjkkenet, men en venn fra en annen klasse hadde tydligvis mtte bre meg. De andre i klassen og lrerne skvatt da de s meg. Der satt jeg p en stol, helt likblek og kaldsvettet. Jeg drakk litt vann og knasket i meg litt knekkebrd, men det gjorde meg bare mer kvalm.

     

    Lreren ringte mamma og hun kom. Jeg sov bare i bilen, kroppen gikk i dvale. Mamma var egentlig p jobb, s hun mtte skynde seg tilbake. Jeg klarte selv og komme meg inn i huset. tenkte at jeg bare mtte slappe av litt. Jeg gikk igjennom stua til kjkkenet, da det svartnet. Jeg vknet opp p gulvet, det gjorde vondt overalt og jeg hadde hodepine. Jeg gikk til kjkkenet for ta meg en brdskive, s gikk jeg og la seg og sov til neste dag. Mamma kom inn p rommet neste morgen, for se til meg. Jeg l bare der og alt gjorde vondt. N var feberen ogs kommet. Jeg dro til legen frste gang, men ingenting. S enda en tur til lege. Da hadde jeg vrt syk i tre uker. til  P tross av at jeg har tatt spryter og stukket i fingeren siden jeg var liten, s liker jeg det ikke. Hater det enda den dagen i dag. Men det er en del av rutinen n da. sj.

     

    Sykepleierne sjekket crp'n min 1 gang, s to gang s tre gang. De var helt sjokkerte. Den var SKYHY. Og jeg ble selflgelig sendt rett til sykehuset nesten to timer unna. Der ble jeg liggende ei uke, med nye prver som mtte takes hver bidige dag. Bare for hva? De som hadde tatt bde ryggmargsprve sjekket meg for kreft.. De fant ikke noe. De fant ikke ut hva det var som var galt, s nr feberen og det gikk ned.. Sendte de meg bare hjem. Jeg var s skuffet. Det var jo noe? En gang jo ikke bare bli syk ut av det bl? Noen uker etter kom det brev i posten.

     

    "Muligens en liten urinveisinfeksjon." - Sto det.  Men jeg hadde ikke vondt p grunn av det. Jeg hadde flere betennelser og flere infeksjoner i kroppen. Dette var alvorlig siden CRP viste til meget stor sykdomsaktivitet.. Og de gadd bare nevne n. Og det var den betennelsen jeg ikke legger merke til en gang fordi kroppen min er s vant med det.

    Jeg dro tilbake til skolen igjen, til en ganske forskremt klasse. Alle hpet p at jeg skulle finne ut hva som gjorde meg s syk. Til tross for at jeg flte p kroppen at det var noe s gikk det bedre etter en stund. Men jeg hadde enda det utslettet.. S jeg bestilte legetime for videre henvisning til en hudlege. Men hun stoppet meg i det jeg pekte mot utslettet mitt og skulle til snakke.

     

    Det er lupus. - Sa hun.

    Plutselig fikk det et navn, alt fikk et navn, og det var noe som feilet meg, jeg hadde en sykdom! Etter r med sykehusinnleggelser og uvisshet, s var det endelig klart hva det var. Det var helt sikkert, det var det som feilet meg. Alt stemte! S fulgte en ny uke med innleggelse i bod, og jeg fikk diagnosen min, endelig.

     

    Systemisk Lupus Erythematosus, forkortert SLE, eller ogs kjent som lupus.

    Bilderesultat for lupus

    (Dette er et gammelt innlegg, men historien er fortsatt relevant og viktig)

  • Veien videre

    Jeg tar det veldig iskaldt og med ro de kommende dagene, fr jeg skal til Bod for en ny innleggelse. Jeg vet at jeg fortsatt trenger tid p sykehus. Jeg er dessverre ikke frisk enda, men jeg er mye bedre og n er jeg i stand til ta den turen ogs. I Bod har de faktisk leger med den kunnskapen som trengs for min sykdom. De har den kompetansen, de er eksperter innenfor disse sykdommene, tross alt. Jeg er spent og litt nervs. Jeg er spent p hvordan kroppen min takler reisen, i og med hvor skjr og alvorlig syk den nettopp har vrt. I tillegg skal jeg reise alene. Men det gr fint, jeg er vant med det. Jeg tar ofte turen til Bod, til revmatisk avdeling. Her har jeg ogs vrt innlagt et par ganger fr. I tillegg har jeg venner i byen jeg skal treffe.

    N tenker jeg virkelig at jeg kommer til bli frisk. Ogs tenker jeg p sommeren og alt jeg skal f gjre igjen. Jeg skal g fra  vre alvorlig syk til endelig bli ferdig med lappen, til  g p fjellet, til leve s normalt som JEG kan. Det verste er over, takk Gud. Jeg har tatt det en dag i gangen, og jeg ser virkelig frem til n ml(ene) n. N skal jeg bli s frisk som jeg aldri har vrt fr! Kroppen min har startet igjen. Den begynner endelig og g tilbake til normalen igjen. Det er veldig godt kjenne p. Det er s godt kjenne at en er til.

    Ingen dager er like for et kronisk sykt menneske med tilbakevendende betennelser og infeksjoner. Noen perioder gode og noen perioder drlige. Men for holde balanse i dette er det viktig starte dagen med ta medisiner og vitaminer, spise mer riktig, holde kroppen ved like og ha et balansert liv. Stabilitet rett og slett. Det er jo en slags jobb dette. Det er jo en livstil, en livstil jeg ikke kan sluntre unna. En livstil jeg M bli flinkere p flge ogs. N gjelder det bli helt positiv, til tenke som Pippi!

     

    "Det har jeg ikke gjort fr, s det klarer jeg helt sikkert."

     

     

  • Nr veien virker s fryktelig lang

    S tar jeg meg selv et yeblikk.. I vre takknemlig, her jeg sitter i sengen min akkurat n. Jeg er s takknemlig for det sttteapparatet jeg har i form av leger, familie og venner. vre syk kan vre en skummel ting, fle at en mister seg selv i det.. Det kan vre enda skumlere. Jeg har ikke vrt s redd siden fr jeg fikk diagnosen Lupus. Jeg har ikke vrt s alvorlig syk siden VGS, som jeg har vrt de siste mnedene. Denne gangen var faktisk verre. Det ble s ille.. Jeg ble s redd for helsa mi, og jeg ble s redd for meg selv og hva dette gjorde med kroppen min.  Jeg VISSTE det var alvorlig, men formulere det var vanskelig. S jeg mtte ha med meg mamma til lege. Dette gjorde meg fryktelig deprimert, det kjenne p hvor alvorlig sykdommen kan vre. Jeg var s redd for at vi ikke skulle klare stoppe betennelsene og infeksjon. Det ble en snn kraftig angst kjenne p.  Jeg har tross hanglet i et r og n for kort tid siden, eskalerte det.. Jeg har vrt s ensom og s fortapt i denne skjre kroppen som ikke fungerte.  Jeg flte meg bare s syk.. og jeg flte virkelig p at jeg bare var en byrde for flere rundt. At sykdommen min var blitt en snn byrde, og den var veldig tung, og at det har vrt veldig vanskelig takle. Jeg vill s mer enn bare eksistere.. S mye mer enn bare vre syk.

    S de nrmeste har rett og slett mttet forsrget meg og hjulpet meg p de altfor skjre beina igjen..  Jeg elsker denne verdenen, jeg elsker menneskene mine og dette livet. bare fle en eksisterer, og ikke fr leve ordentlig. Det kan gjre noe med en. Spesielt nr en elsker livet like mye som det jeg gjr.. Spesielt nr en faktisk blir alvorlig syk som det jeg har vrt n. Depresjon er noe mange lupuspasienter sliter med. Det hrer til sykdommen. Spesielt nr vi mangler alle de vesentlige og viktige vitaminene i kroppen. Det er faktisk vanlig for lupuister  mangle Dvitamin, i og med at vi kan vre solintolerant, kan ha s drlige perioder og kroppen bare angriper seg selv. Jeg hadde plutselig ingenting.. Ingenting g p og kroppen min bare svant hen. Jeg kjemper for at den skal komme tilbake til normalen. Jeg tok b12 spryte annenhver dag i noen uker, og gr enda p mulltivitaminer. Jeg har ikke tatt lupusmedisin p mnedsvis, for jeg mtte frst f i meg medisiner som hjalp p spiserret og vitaminer.  Det er bare dager siden jeg fikk i meg en hel brdskive.. Jeg blir s redd nr jeg detter om, nr jeg holder p besvime.. Nr jeg ser ingenting. Snn har det vrt daglig nesten.. Jeg gleder meg til det blir helt borte.

    Det er fortsatt tungt, kroppen min er enda skjr og det er enda en lang vei g.. Men jeg er heldigvis bedre. Og n som jeg er litt bedre, klarer jeg og snakke mer om dette. Jeg er egentlig ikke snn som holder ting inne p denne mten. Jeg bare mistet meg selv litt.. Utslettet mitt ble s ille, jeg s ikke ut.  Kroppen min krasjet, s slo kroppen min slo seg av. Jeg fikk ikke med meg noe av det som skjedde rundt, jeg var bare opptatt med kjempe mot kroppen min. Jeg trodde i FJOR at jeg "bare" hadde ftt halsbetennelse, og jeg trodde frst at det "bare" var en vinterdepresjon. Men dette utartet seg til altfor stort. Til noe jeg ikke kunne takle p egenhnd. Hver lille betennelse kan bli alvorlig for noen med en snn diagnose som den jeg har. S selvflgelig gikk jeg til lege med dette. Jeg fr tett oppflging av lege og tar ofte blodprver. Flere ganger i lpet av det siste ret var jeg hos lege. Men det ble ikke bedre. I stedet ble det ble svrt alvorlig da jeg endte opp med nesten ikke kunne rre meg i en seng. Det var for vondt. Jeg flte meg s hjelpeslaus og ensom mens jeg s verden bare gli forbi, mens tankene grep tak i meg;

    "Gud, ta dette fra meg. Gi meg litt styrke s de kan f meg til lege. "

     

    Det ble for vondt snakke, vondt i kroppen og det ble vanskelig og forklare. S koret kunne jeg bare glemme, jeg fikk ikke noe lyd ut. Jeg fant meg selv liggende der til slutt. Jeg endte opp med bare ligge der, jeg kjente frykten tok tak i meg. Ting ble slitsomt. Jeg klarte ingenting, maktet ingenting. Det gjorde bare s vondt. Jeg ble rett og slett helt ute av stand til ta meg av meg selv, s syk var jeg. Det ble vanskelig og holde p mat, vanskelig og holde p veske, da brekningene kom. Det ble en snn reaksjon, det s ut som det satt fast en jawbreaker i halsen min, tunga mi ble s hoven og fordoblet. Bare jeg fikk en matbit p tunga s kom det tilbake. S kroppen min gikk i ketose p grunn av dette, jeg raste ned tte kilo p bare et par uker. Jeg har gtt ned til sammen ti kilo.. Jeg har slitt s med bare holde beina over bakken.. Jeg kunne ikke engang kjenne dem, det bare svartnet s for meg. Det har fltes ut som at jeg har hatt feber hele tiden, jeg ser ikke ut som det mennesket jeg er. Jeg bor i et skall, det komme tilbake fra det er tft. Jeg har mistet mye, mye hr.. Det fltes rett og slett som at hele kroppen min brann, det ble et smertehelvete.. og jeg har vrt s dehydrert og helt uten nring.

    Jeg kunne ikke holde en samtale, jeg var ikke tilstedevrende, rett og slett. Jeg bare mumlet og jeg klarte ikke forst hva andre sa til meg. Jeg var s borte, jeg trodde jeg snakket, men ordene kom ikke ut. Jeg stokket om p ord og setninger, og noen ord forsvant. Hukommelsen forsvant. Jeg var bare helt borte, jeg var bare helt fortapt i denne svrt syke kroppen. Det var s vondt i halsen, s vondt i brystet og kjempe vondt i magen. Jeg gikk fra bare sove, til ikke klare sve p dagesvis for det var s vondt.. Jeg klarte ikke ligge. Det ble snn trykk i brystet, det ble s vondt i kroppen.. Jeg flte meg s forkrplet da jeg mtte kravle meg til badet. Jeg drakk litt vann av kranen, men det kom bare opp.. Jeg klarte s vidt holde kroppen oppe da jeg satt med skla. Men jeg ville ikke vekke noen.. Jeg kom til legen og luktet aceton. Fastlegen min slo fast at jeg hadde en veldig, veldig sterk betennelse p spiserret og at jeg hadde en infeksjon i svelget. Jeg knakk sammen inne p kontoret hennes og mtte bare legge meg ned p benken.. Jeg var s sliten, s utmattet og s ferdig. Fastlegen min har ringt nesten hver dag p tross av at hun er p ferie. Der har vi en virkelig dedikert lege som forstr alvoret.

    Nr kroppen min krasjet, krasjet verden med. Alt ble s overveldende, skummelt og flt. Alt kom p en gang. Det er rart komme tilbake etter ha brukt s mye tid under en dyne med s mye smerte og vondt. Det har vrt overveldende mte verden igjen, og jeg har vrt ndt ta det steg for steg. Jeg m rett og slett bygge opp kroppen og meg selv igjen etter dette, det kommer til ta en tid. Jeg elsker klemmer.. Jeg er et klemme-menneske. Men bare det bli strket p kinnet har vrt overveldende.. Jeg har ikke hatt mye kontakt med omverdenen. Telefonen l atmed, men jeg klarte ikke.. Det snakke om hvordan det fles i ettertid, hvordan det fortsatt kan fles.. har lettet mye. Jeg kjenner at jeg virkelig har cravet mennesker. Det har vrt et snn savn. Ingen aner hvordan denne sykdommen er, med mindre en er kronisk syk selv. Det er ikke alle som forstr alvoret eller at det kan faktisk bli farlig. Jeg er glad jeg tok vaksine for influensa og lungebetennelse. Hvis ikke s hadde jeg garantert hatt dette ogs. Jeg vet det, for jeg kjenner kroppen min s godt. Derfor var det s godt endelig komme seg til et sykehus. Ved hjelp av gastroskopi kunne de se at jeg hadde ogs kraftige betennelser p magesekken og tolvfingertarmen og feil med lukkemuskelen. Derav brekningene og hvorfor det har gjort s vondt. Det har vrt mange betennelser for en liten skjr kropp. Dette har heldigvis begynt endelig avta. Betennelsene har roet seg masse ned.(Takk, Gud) Jeg forsto virkelig i det yeblikket at jeg hadde hatt rett i vre s redd som jeg var.. Og jeg ANGRER at jeg ikke ringte Bod selv med eneste gang.. Da det virkelig var p sitt vrste.. Men da klarte jeg ikke annet enn bare ligge der.

    Derfor er jeg takknemlig for de nrmeste, som virkelig har tatt tak, tatt seg s vakkert av meg og virkelig har gjort ALT for at jeg n skal blir friskere.. (Og for surprise bursdagen!). Jeg er s rrt, s ydmyk, over at jeg har den familien jeg har, de vennene jeg har. Det er enda en god del etapper igjen, jeg m tilbake p sykehus i Bod for videre og enda lengre innleggelse, men jeg er klar. Jeg vill ikke gi opp, jeg er ikke bare en overlever, jeg er en kjemper. Og jeg er s takknemlig for menneskene mine, som har holdt meg mens jeg har falt om, og falt s ned.. som har matet meg ikke bare med fde, men inspirasjon og motivasjon. For at dere ble sittende spise, le og prate til meg til tross for at jeg satt atmed og brakk meg. At dere ba meg om ikke gi opp, men kjempe, for gturer, for bucketlists og bulletjournals. Dere har ikke bare prvd holde livet i meg, men rett og slett ftt meg mer tilbake til livet og har gitt meg mer av den livsgleden igjen.. 

    Og ikke minst troen min. Jeg har bedd s mye, og jeg har blitt mint p at det er s viktig holde den troen. Det er fortsatt en lang vei og g.. Men jeg er s takknemlig for jeg fortsatt er her, og for at jeg FORTSATT skal vre her. Jeg har i det minste kommet meg over det vrste, og jeg har ivtfall kommet meg over den drstokkmila.. N er det bare veien videre som gjelder.

     



     


     

     


     


     

     

     

  • Don't ever underestimate yourself

    Fr hatet jeg bli kalt st. Jeg s p det som at det var ment som at jeg bare s liten ut. Det fikk meg til fle meg undervurdert, og en gang i tiden tok jeg det til meg. Det bli undervurdert. Jeg trodde p det. Helt til den dagen i tiende, da vi skulle ha eksamen. Jeg leste hele naturfagsboka, jeg skrev mer enn 36 sider. Da eksamensdagen kom, hadde jeg kortet ned til tolv sider. Det var feil med printeren, s jeg fikk ta med pc inn. Jeg s s s vidt p PC'n da jeg snakket. I mine gode perioder har jeg faktisk mye bedre hukommelse og jeg husker lettere. Det lese er noe jeg kan, jeg kan mange av replikkene fra bkene jeg har lest, utenatt. Jordas indre og plast var det jeg leste om. Det som egentlig bare skulle vre tyve minutter ble til tre kvarter. Jeg som ikke hadde snakket s mye i timen fr - plapret i vei som aldri fr. Dette kunne jeg, og jeg skulle endelig begynne og vise det. Jeg sto spent sammen med resten av klassen. Vi gjorde det alle fantastisk bra. Men det er ikke rart, vi var en ganske smart klasse. Jeg fikk en sterk femmer, sensor og lreren fortalte meg at jeg lett hadde kunnet slutte prate etter ti minutter og ftt en sekser. Jeg som virket s sjenert - klarte ikke la vre. Det gjorde noe med meg, endret meg. S nr jeg startet VGS visste jeg at jeg kunne f gode karakterer i de virkelige gode periodene. Det gjorde jeg ogs.

    Dette med lappen har vrt en vanskelig ting i revis. Men det lsner n. Jeg ble pkjrt som liten. Jeg mtte lre meg ikke bare g, men krabbe igjen ogs. Det ta imot en ball var vanskelig. Jeg sliter i dag med alt innenfor motorikk, ogs har jeg skoliose. Jeg trenger og bruker fysikalsk behandling den dagen i dag siden jeg har spass alvorlige og varige men. Ryggskaden pvirker hele kroppen. Men, der er andre som har det verre, som mangler kroppsdeler, eller lam eller ikke er blant oss mer. Jeg hadde en nr venn som dde i en trafikkulykke i fjor. Jeg hadde lovet han begynne starte raskest mulig. Kunne han, s kunne jeg. Men det ga meg angst igjen. Det er rart, jeg har kjrt en bil flere ganger, det er ikke s ille som jeg trodde engang. Det er noe jeg kommer til lre meg n som jeg skal snart g i gang med kjretimer. Ikke finnes jeg redd for sitte p noen heller. Jeg har egentlig alltid hatt interesse for bil. Det er gy. 

    Ryggraden min er formet som en S. Ser du nye p meg, s ser du det. Jeg eier ikke balanse. Jeg opparbeidet en angst mot trafikken. Det sitte bak et ratt. Da jeg fikk lupus, ble det verre. Men jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle vre redd. Det er for morsomt! S lenge alle bruker bilbelte. Fr jeg var sytten, likte jeg ikke g ute mens det kjrte bil forbi engang.. Men det endret seg i den tiden. Jeg gr p mange medisiner av og til, ogs kan jeg slite med konsentrasjonen, jeg blir lett sliten og syk. Etter jeg virkelig begynte lese teori s bestemte jeg meg for at vennen min hadde rett. Det ha funksjonshemninger burde ikke stoppe en, men lre en jobbe hardere. Det er ikke lenge til den dagen jeg skal ta teorien n. Jeg kjenner jeg gleder meg. Jeg har uansett noen voksenpoeng jeg m ta igjen.

    Det bli s undervurdert bruker jeg som en styrke. Det gir meg faktisk pgangsmot. Jeg virker s liten og skjr for mange, men jeg er ikke det. Jeg er s mye sterkere enn det de fleste tror.

  • Ytterst i tunnelen ser en lyset

    Kjre bloggen, kjre deg som leser min blogg. N er det alt for lenge siden jeg har skrevet, delt mine meninger, om min hverdag. Det er noe jeg synes er s utrolig viktig, sette ord p ting, flelser og hvordan hverdagen er. Enten jeg er syk eller frisk, trist eller gla, eller har mye p hjertet. S har jeg alltid flt at det er noe som er viktig og dele. Jeg liker ikke holde ting innvendig. Jeg liker at mennesker lrer om hvordan jeg har det, for forstelse. Jeg har aldri vrt redd for fortelle om hvordan det er leve med denne sykdommen og at noen ganger kan mine drlige perioder fles uendelige lange. Slik var det denne gang, og denne gangen har jeg vrt syk i mnedsvis.  Jeg har aldri vrt redd for dele om jeg har det tungt eller er glad. Men noe fikk meg til stoppe litt opp. Noe fikk meg til tenke at det ikke var helt greit dele at en ikke er frisk, da det fltes ut som bare syt. Men det var ikke syt, det var alvor. Det var trist, og jeg grt mye. Sannheten er at kroppen min det siste ret, har vrt sykere og mer skrpelig enn noen gang.

    Denne vinteren fltes nesten ekstrem. Jeg s litt mrkt p ting, ikke bare litt. Det hadde vrt et tungt r. Jeg mtte slutte i den perfekte jobben. Jeg begynte  bli mer syk igjen. S mistet jeg en veldig god venn en fredag i fjor sommer, dagen etter fikk jeg avslag p ufr. Halvret som har fulgt har jeg bare vrt syk. Jeg har uansett prvd meg i kor, jeg har begynt med fysioterapi og likevel klart av og til vre med mennesker. Men en periode i vinter klarte jeg ikke noe. Noe var galt med kroppen og jeg kunne ikke sette ord p det, bare grte. Men det mtte jeg, det er ikke feigt grte. Jeg liker ikke holde det innvendig, og jeg slapp det ut snn at jeg kan fle lettelse. Det gikk over. For i det siste har jeg ledd, gjort ting, ikke tenkt at denne sykdommen stopper meg.

    Og n som sola er her og jeg har vknet fra dvalen kan jeg endelig dele dette. For jeg vet at bedre tider er i vente. Bedre tider har allerede kommet. JEG har det allerede bedre og er friskere. Denne vinteren har jeg ogs brukt til srge mer over ret som var, enn det som kom. Jeg var veldig syk, jeg hadde mye feber, jeg sov mye. Kroppen min var s sliten. Jeg har hatt vond hals i flere mneder. Jeg var s sulten, men kroppen ville ikke ta inn mat. Kroppen min gikk i ketose. Akkurat n veier jeg ikke mye. Men jeg fr i meg mat, og gjr alt for endre dette. Jeg har vrt plaget med halsen min siden i fjor sommer..  Det er ikke min feil at jeg er syk og jeg vet det, men i vinter tenkte jeg det. Jeg ville bare gjemme meg for jeg s anorektisk ut, og jeg ville ikke noen skulle tro det. Det plaget meg.. Men dette er min kropp som bare er syk og da blir det snn. Men jeg begynte dele, fortelle. Til mine nrmeste.

    Ogs satte jeg meg ml for ret, inns at snn her skulle jeg ikke ha det. N fles det nesten som jeg har skikkelig selvtillits-rus! Jeg kan, jeg skal og jeg vill! Jeg skulle bli glajente igjen. Jeg skulle fle meg bra nok, selvtilliten skulle opp og vennene skulle kontaktes igjen. S begynte jeg lese ordentlig p teorien igjen, lappen SKAL takes dette ret. Ogs skal jeg ordne meg BSU-konto. Jeg kan det alle andre kan, NEMLIG. Og jeg skal tilbake i jobb. Jeg skal vre s sosial, som jeg var fr. Jeg har satt meg opp ml, disse skal gjennomfres. Den siste tiden har jeg kjent p en lettelse jeg ikke har kjent p en stund. Jeg fler meg sta, jeg fler meg mer pigg og jeg fler at jeg er blitt meg selv igjen. N mangler det bare at jeg SER UT SOM MEG SELV IGJEN. Jeg har vrt inn og ut av legekontoret, prvd finne ut. I morgen skal jeg tilbake. Men jeg vet at det ordner seg. For det ordner seg ALTID FOR SNILLE JENTER.

  • ups, I did it again

    Jeg har vrt uten nett siden helgen.. Hvorfor? Jo, jeg har virkelig gjort det denne gangen.. Jeg har mistet telefonen min. (Sjokk!) Eller, lettere sagt s glemte jeg den.. I harstad. Dette er noen timer unna hvor vi bor. Jeg har vrt to ganger i harstad p en uke, s var litt ekstra sliten og vimsete p tur nr 2. Selvflgelig inns ikke vi dette fr vi kom hjem.. Joda, der er jeg i et lite ntteskall. S det var litt stress komme seg opp, skaffe nytt simkort og i tillegg skulle i telefonintervju med P3 sammen med en forsker og snakke om Lupus. Men det var en kjempe morsom og kul ting og f gjort ogs! Det er fint at dette legges mer vekt og fokus p, fler jeg. S har jeg linket bde til intervjuet i innlegget nedenfor, for de som vil lese og hre det. 

  • Lupuist On The Air

    I gr hadde jeg en litt spennende dag. Jeg var gjest hos P3 og deres radioprogram "hallo P3" og snakket om livet som "Lupuist" og livet med Lupus (SLE). I studio sammen med radioverten, var ogs Karoline Lerang som er Forsker, hun har doktorgrad innenfor dette og har skrevet artikkelen "Lupus rammer flere nordmenn enn antatt". S det var kjempe spennende snakke, og samtidig hre fra en ordentlig forsker p dette omrdet. N er det slik at det er kjempe viktig! Ogs er jeg er glad for at dette er noe som har kommet mer fokus p.  
     

    Legger ved link til hvor du kan hre intervjuet :

    https://radio.nrk.no/serie/hallo-p3#t=21m42s

     

    Er det noe du lurer p angende dette temaet og sykdommen, er det bare sprre! Kan ogs ha en liten sprsmlsrunde angende Lupus og intervjuet, hvis det er noe du lurer p angende denne sykdommen. S bare sende PM eller sprsml her i kommentarfeltet s skal jeg svare p det. Ellers, nsker jeg alle en riktig god dag.

    Legger ogs ved forsker Karoline Lerang's artikkel:
    http://forskning.no/sykdommer-kjonn-og-samfunn/2016/05/lupus-rammer-flere-nordmenn-enn-antatt

  • show me your teeth

    N er dgnrytmen min en smule delagt.. Oh, well.
    Jeg sov store deler i gr, jeg var bare s sliten. Jeg og Mamma var en tur i harstad her om dagen siden jeg skulle til tannlegen der. Jeg har nemlig en veldig kraftig betennelse i munnen - Tannkjttbetennelse rettere sagt. Jeg er glad vi trsteshoppet litt frst, for det der.. Ja, det var ikke akkurat bare bare, alts. Etterp dro vi p Egon og spiste litt fr vi dro hjem. S det var en veldig fin dag, p tross av tannlege-besk. Men, jeg er glad jeg ikke snuser noe srlig lengre for si det snn. Tennene mine er for viktige til at jeg skal slite snn i s ung alder..

    De siste ukene har gdd til feiring av bde min og BeneMus sin bursdag. Det er ikke frste gangen vi feirer dag sammen, siden hun har bursdag to dager etter meg. Ogs var vi og Imke en liten tur ute denne helgen som var sammen med flere venner. Jeg har forsttt at det kan vre litt skummelt vre ute av og til, om ei er ei jente. Jeg missliker sterkt bli tatt p, ogs tafset snn p den mten. Jeg ble litt skremt og overassket. Men snt kan desvrre skje. Jeg drar aldri ut alene, jeg er altid med venner. Altid m noen vre nrt. Men det var en kjempe fin kveld uansett! Og selflglig stopper ikke det oss i dra ut igjen. Neste gang er det tema-fest! Det er noe vi kommer til ha ofte framover.. Ogs er det snart sommer. Jeg gleder meg allerede!!

     

  • and the sun shines again

    Dagen startet med at jeg vknet klokka to. S gikk jeg en liten tur i solskinnet. Det er s godt, jeg kjenner motivasjon og gleden kommer tilbake. N gr det mot friskere og gladere tider. Endelig. Denne mrketiden virket s uendelig lang en tid, det ble tungt.. Veldig tungt for en stund. Men n? N er alt lyst og fint. jeg fler ikke meg slapp, og jeg fler meg ikke konstant nedstemt. Det beste av alt er at jeg har ikke s mange vondter p kroppen lengre. Jeg holder p vkne fra dvalen. N er dagene lengre, jeg vkner tidligere og har mer energi. Det er en snn kontrast p hvordan jeg er fr solen kommer, og hvordan jeg er etter. N er jeg plutselig bare glad. Snn er jeg de neste mnedene. Det er s godt, det er s godt bli mer seg selv igjen.

     



     

  • Hver gang vi mtes

    N er det helg atter en gang! Har ikke gjort s mye disse siste ukedagene, men uansett er det fint med helg. Endelig har jeg og kjreste-Jrgen fdd sett ferdig breaking bad ogs hadde vi besk av Ken tidligere. Jeg var alene i noen minutter fr BesteAleks ringte og fortalte at hun ikke var s langt unna. Det var s rart! Jeg hadde nettopp tenkt p henne, at det var lenge siden hun hadde kommet og "kidnappet" meg. Hun har jo nettopp ftt lappen. Jeg hadde som akkurat hadde tenkt snn p at jeg savnet vennene mine p den andre siden av fjellet. Snakk om perfekt timing! S det var p sin plass at hun og kjresten kjrte en liten tur denne veien ogs. S jeg ble med og viste de hvor leiligheten var henne s hun n vet hvor hun skal komme p besk.

    Det gjorde seg med litt tid sammen med en av mine beste venninner, og kjresten hennes da. Vi bor et lite stykke fra hverandre og hun jobber jo mye, s er det godt med litt tid. Oms bare en liten stund, et par timer. Vi har vrt bestevenner siden vi var fjorten. Jeg husker nyaktig hvordan jeg mtte henne, midt i en volleyball-kamp p en turnering i brstadbotten. Det var ksil mot Sortland, alts vi mot dem. Vi var begge i senter, p hver side av nettet men man skulle tro at vi spilte sammen, ikke mot hverandre. Snn ble vennskapet vrt til, noe jeg er veldig ydmyk og takknemlig for. Tiden har gtt fort, i dag er vennskapet sterkere enn noen gang. Selv om vi ikke snakker sammen hver dag, s er det som om ingenting er forandret nr vi mtes. Det er nettopp slike venner en finner og fr gleden av ha for livet.



     

     

  • Gotta get it together

    I dag skal jeg vre med venner. hvis jeg er i form da.. Hvis ikke skal jeg prve lese. Det er en stund siden sist og jeg kjenner jeg trenger litt vennetid n. Det er p hy tid get it together. Det er p tide komme seg ut, etter ha vrt s innestengt og ikke i form s lenge. Denne drlige perioden var jeg ikke akkurat s syk, men mest deprimert, egentlig. Men jeg har vrt s trtt, s sliten.. Jeg ble s opphengt i det. For opphengt. Denne vinteren har vrt s lang for min del. I gr var jeg hos lege og tok prver, bare for se at alt var som det skulle. Som vanlig. Ogs var jeg jeg innom butikken hvor jeg har jobbet, det var s godt. Jeg fikk s lyst jobbe, komme tilbake. Og jeg s at det var akkurat den motivasjonen jeg trengte for faktisk vkne opp litt. Ikke vre s trist som jeg har vrt den siste tiden. Ogs gikk jeg en tur og pratet med noen venner. Det fles ut som en byrde noen ganger, det ha lupus. Jeg har vrt s deprimert, s stengt inne i mine tanker de siste ukene.. Nei, de siste mnedene. Men jeg kjenner allerede det begynner komme seg litt. Jeg mtte vre litt for meg selv og slippe alt ut. Det er ikke alt jeg vil andre skal se. Jeg vil ikke ha medlidenhet eller at folk bare skal synes synd i meg. Det er noen mneder i ret som kan vre litt tunge.

    Denne sesongen er det litt verre, fordi jeg fr ikke gjre de tingene jeg egentlig vil. Det er s tungt. Jeg blir s vant med vre inne, ikke vre med venner. Det liker jeg ikke, og jeg ser det s godt n som sola kommer tilbake. N som kroppen min begynner vkne etter det som har fltes ut som en ekstra lang vinterdvale. Jeg har vrt s trtt og sliten, at jeg bare har villet grte. De bor jo et stykke unna, alle sammen. Og jeg elsker vre med menneskene jeg kaller familie og venner. Jeg blir bare s lett sliten, ivrtfall under mrketiden. Jeg fler et savn etter vre med mennesker, uten sovne for jeg blir s sliten. En blir s vant med det, det er ikke bra. Er det meningen at det skal vre snn de neste mnedene ? Det er et sprsml som har svirret i hodet mitt hele vinteren. Jeg gleder meg snn til dette er over, denne perioden og jeg gleder meg til bare f de neste mnedene unnagjort. S jeg kan komme tilbake sterkere og med nytt mot. Jeg har ikke vrt motivert til gjre andre ting eller vre med mennesker p en stund.. Med mindre jeg tvunget meg selv til face menneskene rundt.

    Det er s godt se at det er lyst ute. Jeg kjenner at denne drlige perioden gr mot en slutt. Jeg hper ivrtfall det. Jeg har savnet vennene mine s mye. Jeg vil bare bli i form ogs samle s mange s mulig, gjre noe skjikkelig gy. Jeg har innsett at jeg fortsatt prver venne meg til bo et stykke unna mine beste venner. De er egentlig ikke s langt unna, jeg kan ringe, sende melding. Men allerhelst har jeg villet vre der. Det har fltes ut som en sorg. Det har ikke akkurat hjulpet p. Men snn er det. Jeg fler meg teit. Men jeg er bare et menneske - Et menneske med et hav av flelser jeg ikke visste jeg hadde engang. Jeg har bare stengt dem inne s lenge. Jeg ser n at jeg trengte denne utfordringen, dette hinderet. Denne vinteren. Jeg har ikke klart prate om hvor tff denne vinteren har vrt. Hvor nedstemt jeg har vrt. Jeg har ikke villet prate, jeg har bare grtt. Men jeg ser n at det var noe som trengte gjres. Slippe ut alt. La det g. N kommer sola tilbake, jeg skal vkne. S kommer den glade jenta tilbake. Jeg er p tur opp, endelig.

  • What if i've always have been good enough in my skin

    Har vurdert lenge hvordan jeg ville skrive dette innlegget. Jeg har vurdert lenge om det i det hele tatt ville vrt en god id dele dette. Men jeg er ikke akkurat den jenta som er redd for dele noe heller. Jeg er blitt sterk nok til snakke for meg selv og p vegne av andre jenter som fler slik jeg har flt det. Tv og Media er blitt mer og mer klar over hvordan generasjonen vr og de som kommer etter egentlig har det. men samtidig s blir vi mer og mer utsatt for det presset. Det presset om bli penere, flinkere og vre den beste. Ungdommer i dag skal vre perfekte. Jeg tror ikke det bare gjelder jenter, men ogs gutter. Det stilles mer og mer krav til en. P tv ser du program som sykt perfekt og lignende programmer, du hrer mer om det. Samtidig s fremmes det presset igjennom media, nett og tv. Jeg vet hvordan det er selv. Det er ikke lett.. I dag vet jeg at jeg kan ogs lese meg opp lre det andre kan. Jeg lrte for bare noen r siden bli mer utadvent, dele mine meninger og at jeg ogs lrer fort, at jeg ogs kan noe. Jeg er blitt flink til minne meg selv p hvor langt jeg har kommet. Jeg har muligens mine yeblikk hvor jeg hres ut som et kinderegg, men jeg er ikke dum. Jeg vet det.. N. Men dette har ikke altid vrt tilfelle, og selflgelig har jeg en del ting jeg fortsatt m jobbe med.

    Jeg har utviklet en vane, en slags tvang til st framfor speilet. Til granske fra topp til t. Ivrtfall etter en lang dag, hvor jeg kanskje har spist en del. Men det er noe jeg m gjre. Det er faktisk et positivt rituale jeg trenger. Bare for se at jeg er fortsatt meg. At jeg ikke har forandret meg, at jeg ikke er blitt tykkere, at utslett og arr er en del av livet mitt. Det er bevis p noe modig. Jeg forteller meg selv de tingene med meg selv jeg faktisk liker. Hvorfor dette er blitt en vane? Jo, jeg ble fortalt for noen r siden at jeg mtte gjre det, istedet for rakke ned p meg selv.. Dette var det en lege som fortalte at jeg mtte gjre hver dag, etter jeg selv tok kontakt og fortalte hvordan jeg hadde det. Jeg klarte ikke lenger holde tankene og hvordan jeg selv hadde det for meg selv. Jeg ville vre tynn. Tynnere enn andre. Men samtidig ville jeg vre frisk, samtidig ville jeg ha en kropp, bli kjempepen og samtidig et friskere liv.., s jeg tok selv kontakt med lege. Vi hadde snakket om dette flere ganger. Det er noe jeg har slitt med i mange r, noe som etterhvert ikke var noe jeg kunne eller klarte skjule mer. Lupus og spiseproblemer sammen er ikke en sunn kombinasjon og de pvirker hverandre. Det er som med alkoholisme og narkotika, du m holde kontroll hvis ikke mister du bakkekontakt. Det gjelder faktisk ogs for revmatiske sykdommer og livstilssykdommer.

    Jeg har mennesker rundt meg som forteller meg fine ting som moter meg opp, hver dag. Jeg trenger det. Jeg vet alle andre trenger det like mye. Alle trenger det. Til og med du som leser, du er god nok, mer enn det. Aldri la noen fortelle deg noe annet. Jeg er flink til gi klem, jeg gir rd og jeg sttter nr jeg ser noen har det vondt, uansett om det gjelder sm eller store ting de har problemer med. Jeg sliter fortsatt med selvflelsen og med selvtillitt. Bare ikke i samme grad som fr. Jeg vil ikke skade meg selv, jeg vil ikke at noen andre eller noe annet skal skade meg igjen. Det har jeg opplevd.. Det er en del av grunnen til at jeg har slitt s med selvtilliten min, at jeg ikke altid har trodd at jeg var god nok. Det er egentlig trist. Jeg ser tilbake og jeg blir trist, ikke bare for meg selv, men for de som str meg nrt ogs. Det er verre.. De som har vrt der, de som har sett. Samtidig er det en slags motivisjon. Jeg tar mest til meg det positive andre kommer med. Alt annet er bare litt bakrunnsty, litt vind.

    Jeg tar meg ikke akkurat s nrt av ting andre kan si, jeg tar meg ikke selv s hytidelig. Jeg vet jeg er et godt menneske. Jeg er st. Det er et ord som er blitt et positivt ord idag. Jeg er en god venn, jeg er en snill kjreste, jeg har en kjreste som er bare godhjertet og fr meg til fle meg bra.. (Det er desom er snn som er viktig!) .. og jeg har kjempefint hr! Det vet jeg. Jeg er blitt flinkere til snu det negative om til noe positivt senere. Jeg er selvstendig, jeg har mye personlighet, jeg ser ting mer og mer voksent. Samtidig s har jeg mye humor og er ikke redd for st opp for meg selv si hva jeg virkelig mener. Jeg omges med bare positive og fantastiske mennesker rundt. Det er vell heller veien videre som kan vre litt vanskelig til tider. I dag vet jeg at det er kun meg selv det gr p. Jeg har mine egne tanker og selvflelsen jeg har i dag er knyttet til hvordan hverdagen og hvordan jeg har det n.

    Til jul spiste jeg masse fenalr, lefse og masse god mat. Det var faktisk greit. Det var mer en greit, det var himmelsk. Jeg elsker jul.. So much delicious food! Da jeg dro med kjresten og venner til Mo I Rana spiste jeg FLERE burgere om dagen, for de var s gode. Noen r tilbake klarte jeg tre tugger av en miniburger. Det er en forandring. Det har gdd litt sakte til tider, men det gr fremover. Jeg unner meg noe godt hele tiden. Jeg elsker junkfood, jeg elsker mat generelt. I fjor tok jeg en liten operasjon. Arrkorrigering. Noe som virkelig har endret livet mitt drastisk. Plutselig s kroppen min mer normal ut.. Dette endret virkelig synet p meg selv. Jeg har slitt med selvtilliten pga det store arret og den klumpete magen siden jeg var rundt fem. Men det var s utrolig! Jeg vknet opp ettterp og jeg tenkte bare fine ting og hadde skjikkelig penbaring. Ting ble lettere. Jeg s enda mer positivt p meg selv. For arrene mine har ogs vrt en grunn til at det har vrt tungt. Arret p magen var stort, tykt og det s ikke ut s en mage. Den var klumpete og stygg og jeg flte meg ikke komfortabel og det var ubehaglig bde psykisk som fysiskt.

    Der kan enda vre stunder hvor det er litt vanskeligere, Men det er noe som er i stadig forbedring. Jeg vet at jeg enn har mine issues rundt de tingene. Men jeg vil faktisk ha en kropp idag, jeg vil se ut som en jente. Jeg vet ikke hvor fremtiden bringer verken konomisk eller jobbmessig.. Det er mer den veien mine usikkerheter ligger i n.. Jeg nsker meg faktisk en rumpe og jeg skulle nske jeg var litt strre over brystkassen, men samtidig er de st snn. Jeg er jo ikke s stor over bakken, s akkurat den delen ville muligens sett litt rart ut.. Jeg skulle nske jeg ikke var s svak, jeg skulle gjerne vrt litt sterkere fysisk.. Det er det som er blitt mer inn n. Det kan jeg rlig innrmme er vanskelig. Alle andre er s pene, s fullkomne, de klarer alt virker det som og er kjempe friske til en hver dag. Det er ikke rart at s mange mennesker sliter med selvflelsen! Med alt som skal vre s jvla perfekt retusjert. Jeg skulle selflgelig mest av alt nske at jeg hadde hatt en perfekt helse. Ogs skulle jeg selflgelig gjerne vrt rik i tillegg.. Men, perfekt? Det er et bare ord.. Det er egentlig alt det er. Det ordet eksisterer egentlig ikke. Nemlig.

    h, Maria Mena.. Du skriver synger altid det jeg tenker.♥




  • simple joy

    Akkurat n er jeg skjikkelig gira! Har fdd flere pakker hjem i posten, og flere er p tur! Jeg bestiller fra wish. Wish er en superkul app, ganske likt Ebay. De har mange like produkter og er super-billige! Det eneste minuset er at det kan ta opp til en mned fr pakken(e) kommer frem. Det er ikke s rart i og med det meste kommer fra kina og fra den andre siden av jordkloden. Jeg er fornyd med en rd kjole jeg kjpte derfra og jeg syntes den s veldig pen ut p. S p tross av litt lang ventetid, s er det verdt det! Selvom jeg foretrekker g i butikker shoppe. Jeg er en selverklrt shopholiker men jeg synes det er s gy med pakker. Ivrtfall nr det har gtt en stund og jeg har glemt hva jeg har bestilt! Det gjr det ganske spennende.



    Jeg kjpte blant annet disse sminke-brstene som jeg er kjempe fornyd med!

  • I am ready to conquer 2016! #nofilter

    Nr jeg tenker p dette nye ret som er kommet s tenker jeg p alt jeg skulle nske jeg kunne gjre. Jeg skulle fortsette jobbe. Jeg skulle vre frisk hele tiden. Ikke noe lupus, ikke noe NAV-mter og ivrtfall ikke ha vondt noen steder. Men snn startet denne helgen - Med ydmykende NAV-mte. Det er ydmykende. Bare entre inn mot bygget. Det er som om forbipasserende vet hvor jeg skal. Det er en tung, tung ting bre p. Men det er realiteten og jeg kan ikke gjre annet enn omfavne det, gjre det beste ut av situasjonen. Vi hadde en grei samtale; Jeg, legen, saksbehandler og selflgelig mamma. Henne mtte jeg ha med. For styrke. For at jeg ikke skulle knekke sammen i trer. Jeg vil ikke vre en ufre-trygded 22ring. Men det er det som venter dette ret. Men det ordet i seg selv er ikke det engang var. Det er bare skammen en kan fle med det merket. Men det er det som m til fr at jeg skal kunne ha et liv.

    Jeg vet hva folk sier om "NAV-ere". Jeg vet det er tabu. Men det er noe jeg prver snu. Jeg har en god grunn og jeg er ikke som andre, de som ikke nsker gjre noe som helst. Da kjenner du ikke meg, da har du ikke mtt meg p en god dag! Jeg gleder meg til nr sola kommer mer tilbake og det gr mot lysere tider. Da er jeg svrt energisk, vken, kjempe sosial og er mer i stand da til gjre ting. Og hvis du leser dette og tenker jeg er en sklart snylter, kan jeg lve deg at da har du ikke sett meg p en drlig dag eller opplevd mte meg i en drligere periode. Da ligger jeg for det meste og er ikke i form til gjre s mye p en god stund. Dagene er s opp og ned, snn s de siste mnedene. S jeg er heller butalt rlig, det fr meg til fle meg sterkere.

    Jeg er en av dem s faktisk nsker ha et stabilt liv en stabil jobb. Ufren kan jeg fryse nr som helst - Om jeg skulle bli friskere. Det er ikke noe eller noen som sier at jeg ikke kan jobbe. Jeg jobber bare mindre dager og timer enn andre. Bare ikke de neste tte mnedene mens papirene behandles. Alle rundt er positive og flinke til gi klemmer. Nr jeg var liten var ikke akkurat dette livet jeg s for meg, men det er snn det er. Mamma var flink p minne meg p at jeg var blitt ferdig med videregende, jeg slet meg igjennom det. Men det var et ml. Jeg greide det. Ogs sa hun at hvis jeg er i form noen gang s kan jeg altid ta et fag eller noe. Det er aldri for sent. Det var en god trst. Det er veldig lett bli hengt opp i sine egne byrder, sin egen sykdom.

    Jeg har bestemt meg. Istedet for synes s forferdelig synd p meg selv. Istedet for tenke p alle tingene jeg skulle nske jeg kunne gjre. (Snn s jeg gjr akkurat n og som er teit og ikke bra egentlig!) S skal jeg heller sette meg realistiske men gode ml for dette ret. Jeg vil se tilbake p dette ret som jeg gjr med det forrige - Med stolthet og glede. Jeg vil tenke at dette ret klarte jeg noe ogs. Det bare gr litt treigere med meg i forhold til alle andre. Men hvem kan egentlig si at livet deres er perfekt? At alt bestandig gr p skinner ? N som jeg tenker meg om s har jeg et ganske godt liv - P tross av manglende helse. Selflgelig.. Jeg vil legge meg ned grte. Jeg vil helst bare sve. Ikke mte noen. Ikke fortelle hva jeg fler eller hva jeg gr igjennom. Men samtidig? det er ikke akkurat den personen jeg er, s jeg publiserer det likes greit p internett!

    Jeg er en pen bok, egentlig. Selflgelig jeg er ei veldig flsm jente som lett kan ta til trer, men jeg er ganske tff ogs. Og tffe jenter kan grte litt!.. S lenge de skjerper seg etterp gjr det de skal. Jeg legger ikke skjul p hva jeg tenker eller fler og dette suger. Men det er en utfrordring. Det er en oppgave. Det er noe jeg kan klare. Det er som om jeg prver bestige et fjell - med stein i sekken p ryggen. Men med meg er de nrmeste, styrke og besluttsomhet. Ivrtfall nok besluttsomhet til tenke at der er lys i enden av tunnelen. Selv om ting kan vre urettferdig og trist til tider. Jeg m bare ha noe gjre. Jeg fikk CD-rommet til "Veien til frerkortet" i julepresang hos foreldrene mine. Det er et veldig godt hint om hva hovedmlet mitt for dette ret burde vre. Nei, ikke bare hva det burde vre, men skal vre. Sammen med litt mer pgangsmot, besluttsomhet (Jeg er s ubesluttsom!), litt mer selvtillit og mer styrke. Ogs litt nye hobbyer. Vre med de jeg er mest gla i, ha det gy. Ta mer vare p meg selv og bli flinkere til ta medisiner og vre mer glad i meg selv.

    Jeg tror 2016 kommer til bli et fint r, jeg. S jeg sier bare;

    Let's bring it!

  • New year, new hair

    Superfornyd med turen til frisren denne uka. Kom med rottereir p hodet og forlot smashing! Jeg syntes det var s deilig og p tide f fiksa hret igjen. S n er det en kul ombre-effekt, ogs har hret ftt seg en real stuss. Det fles s mye kortere, men det trengtes. Ogs ble det s fint!

  • My year, my thaughts

    Det har vrt et veldig spesielt r p mange mter. Jeg har hatt et ganske fint r, med venner, familie og kjresten. Jeg har blitt litt mer moden, litt mer modig og fdd litt mer selvinnsikt, selvflelse og selvtillit. Noe som har blitt sterkere for hvert r. Noe jeg har som nyttrforsett HVERT R. Men, selflgelig. Det er noe med meg selv jeg jobber fortsatt med. Det er noe som fortsatt kan dale litt ned til tider. Jeg kan slite litt med selvtilliten og jeg har vell min egen form av "flink-pike-syndromet". Men, det er en slags prosess. I fjor valgte jeg flytte hjem til hjemplassen min. Noe som var en egentlig var en stor og skummel avgjrelse. Uansett om jeg bare hadde bodd en time unna.

    Jeg hadde fdd s mange venner og etablert et liv et annet sted at det var vanskelig der da. Jeg trodde ikke at jeg skulle trives med flytte tilbake, og ivertfall ikke s mye som jeg gjr n. Jeg flte meg nede. Det var veldig tungt flytte fra vennene, men jeg inns at jeg hadde de gamle vennene p hjemplassen fortsatt. De hadde altid vrt der og det har vrt s fint f opp kontakten med flere av dem. S det har vrt s godt f mer tid til de vennene her og ivrtfall familien. Jeg inns at det var noe jeg hadde savnet de rene jeg bodde borte. Tenk, bare en time unna, men det fltes som et helt annet liv der og da. Jeg bestemte meg for at n skulle jeg vise at jeg hadde litt selvtillit hjemme ogs - Ikke bare i den bl byen.

    Det har virkelig vrt et av de beste rene i mitt liv.. Og det skal bare bli bedre. Det har gjort godt f jobbe litt, innse at det er faktisk noe jeg ivrtfall er snn halveis i stand til tross min sykdom. Dette ret har gjort meg sterkere, jeg har blitt flinkere til se meg selv p en bedre mte. At jeg ogs faktisk kan noe, at jeg ogs, i likhet med andre er i stand til gjre noe. Det var faktisk et av mine nyttrsforsett i fjor - F bedre selvflelse og ha et ml for hvert r. Jeg har liksom altid tenkt at alle andre er bedre og jeg har altid strebet etter vre god nok, etter perfeksjon. Fordi alle andre virker s perfekte, og jeg? Jeg er bare meg, jeg. Men dette ret? Dette ret har jeg lrt litt mer om meg selv. At jeg ogs kan ting, at jeg ogs kan bli bedre, og at jeg faktisk er i stand til vre god nok. P tross av at jeg er syk.

    Nr jeg bodde borte var jeg s utadvendt, men ikke nr jeg kom hjem. Da holdt jeg meg til de nrmeste og mine beste venner, de jeg var mest komfertabel med. Det har vrt en utfordring de siste rene. Det er en utfordring jeg tar med meg inn i dette ret ogs, men det er greit. I'm up for it! Jeg bestemte meg for at jeg skulle vise at jeg kunne ogs vre litt utadvendt her ogs. Jeg fler det er en utfordring fordi de fleste blir s vant med at jeg er syk hele tiden, og jeg blir s vant med de drlige periodene selv. De siste mnene har jeg vrt en del drlig. Men jeg har ikke latt det stoppe stemningen og jeg har blitt flinkere til huske at jeg ikke er alene. Dette ret har jeg vrt ute p byen med vennene her ogs, hatt mye fint besk, blitt kjent med mange ogs.. Ogs har jeg blitt mer kreativ igjen. Gjort ting jeg ikke har gjort p lenge, faktisk. Det har fltes veldig godt. Og det beste er f vre s nrt familien igjen. Ogs har jeg vrt sosial selv med utslett .. Noe som har pvirket selvtilliten min mye over rene.

    Det sosiale er en utfordring. Helt klart. Nr en er syk blir en s vant med vre hjemme under et pledd. Med enten en solrik eller te i nrheten og nettflix. Jeg har blitt helt nerd p tvserier igjen. S det har vrt vanskelig g ut vise seg snn blant mennesker. Men de siste mnedene har utslettet virkelig kommet tilbake og det har vrt lite jeg har kunnet gjre noe med. S jeg bestemte meg for at dette ret skulle jeg faktisk bruke litt mindre sminke, la huden puste litt. Bare la det vre greit at snn ser jeg ut av og til. Det var en utfordring, siden jeg ELSKER sminke. Jeg synes tranformasjonen er s gy! Men, jeg s at jeg ikke trengte s mye sminke hele tiden. Det er vell en god ting. Det var greit for en STUND vre uten.

    Jeg bestemte meg at jeg skulle lre meg gi litt mer F*** i de tingene som ikke betd noe. Jeg skulle bli s sterk innvendig at jeg kunne selv si at jeg ogs fortjener s mye godt i livet, snn som alle andre. Det var et annet nyttorforsett. Det var den tingen jeg skulle si til meg selv ofte dette ret. vet du hva ? Det har faktisk funktet litt. For det har vrt en utfordring. Men jeg elsker utfordringer. I fjor begynte jeg ret med mye visdom og ting jeg hadde lrt fra lillehammer-turen med bestemor og de andre "Lupuistene". Det var en tur som har hatt stor pvirkning p dette ret. Det endret noe, det endret meg, p s mange mter. Og jeg tok den lrdommen inn i dette ret og brukte det som et nyttig verkty. Det var noe jeg virkelig trengte, for at nettopp 2015 skulle bli s bra. I tillegg til mine gode venner, kjresten, famlilien..

    .... OG DENNE JENTA HER!!!

    .. S jeg starter dette ret med blanke ark, nye utfordringer, gleder og fargestifter til.
    Jeg er klar, 2016!



  • Songs for the better

    Legger ut musikk-videoer som er kjempe catchy ogs hjelper litt p humr og selvtillit. Hver gang jeg kjemper litt med selvflelsen eller selvtilliten fler jeg at det hjelper litt med disse sangene. Vi har alle de dagene hvor vi ikke fler oss pene nok, eller gode nok.. Og akkurat n, har jeg en snn periode. Det bruker komme nr jeg har hatt en litt lengre sykdomsperiode, vrt for mye i ro og utslettet kommer gr. I tillegg hjelper det med venner. Ikke bare familie og kjreste. Noe jeg merket i gr nr jeg var ute. Det var ikke s ille, faktisk var det fint. Etter ha vrt syk en stund og ikke flt meg bra, verken p innsiden eller utsiden, var det fint komme ut litt. Vre litt sosial. N gr det mot lysere tider og en friskere periode for meg. I mellomtiden skal jeg kose meg med sanger som booster self-esteem.


    Jessie J - Who you are.

    j2WWrupMBAE
    Katy Perry - Roar.

    Jessie J - Who's laughing now.

    KsxSxF3JKeU

    P!nk - Perfekt.

    K3GkSo3ujSY

    Rachel Platten - Fight Song.

    xo1VInw-SKc

    Hailiee Steinfield - Love myself.

    bMpFmHSgC4Q

    Demi Lovato - Confident.

    cwLRQn61oUY

    Sara Bareilles - Brave.

    QUQsqBqxoR4

    Meghan Trainor - Close your eyes.

    uGv0CYTe3eA

    Colbie Cailat - Try.

    GXoZLPSw8U8
    Kelly Clarkson - Invinceble.
    xQNqaERUYy4
    Demi Lovato - Warrior.
    74aOxH4R5Ow

    Demi Lovato - Really Don't Care.

    OJGUbwVMBeA

    Sugababes - Ugly.

    4nD2vZfdzGg

    Taylor Swift - Mean.

    jYa1eI1hpDE

    Christina Aguilera - Fighter.

    PstrAfoMKlc

    Glee - Loser Like Me.

    TqtEjCW1GSY

    Kelly Clarkson - What doesn't kill you makes you stronger.

    Xn676-fLq7I

    Selena Gomez - Who Says.

    Little Mix - Change Your Life.

    ifRoMGG8Wvs























  • Snn er det bare

    Jeg har akkurat vknet etter ha sovet siden jeg kom hjem fra jobb. Jeg sovnet vell i tre-tiden og n er klokken kvart p tre - Om natten. Jeg tror jeg holder p bli syk igjen. Skal jeg vre rlig, s er det noe s skremmer meg litt av og til. Jeg vet aldri hvordan periodene mine er, jeg vet ikke hvordan denne perioden er.. Bare at det er en drlig periode.. Igjen. Jeg har tatt blodprver for se om det er sykdomsaktivitet i kroppen, men uten resultater. Jeg m vell tilbake da og ta flere. Jeg bestilte time hos lege i dag, men det er ikke fr begynnelsen av januar.. Men jeg er bare s sliten, jeg fler meg svakere enn normalt. Jeg sover mer enn normalt n. Jeg kan sove en hel natt, likevel er jeg utslitt nr jeg vkner. Jeg sovner etternr jeg kommer hjem og enda n, er jeg kjempe sliten og ikke i form.

    Jeg var p mte i dag for diskutere resten av dette ret. I januar skal jeg ske om ufretrygd. Ja, jeg er ei ung jente p 22 r som skal gjre dette. Men jeg er faktisk syk. Jeg har en skjult sykdom som de fleste jeg kjenner, n vet om. Snn er det ha lupus.Det vises bare i ansiktetnr jeg fr utslett. N begynner utslettet bli ill e igjen. Det kalles sommerfugl-utslett. Jeg har hatt dette i sjakk i noen r, menjeg fler det begynner komme ordentlig tilbake n. Jeg kjenner meg litt trist for at jeg ikke kan bevise det. At det kanskje ikke vises p prver bestandig. En snn sykdom er s diffust. Men jeg kjenner det p kroppen. Det er virkelig. Det er helt klart at jeg mangler vitaminer i kroppen. Dette er ganske typisk fr jul. Jeg gleder meg snn, spenningen i kroppen blir for hy. Da begynner jeg fle meg syk. Snne pkjenninger tar p kroppen. Det sier seg selv.

    Fra januar m jeg g hjemme, til sknaden til ufr gr igjennom. Dette kan ta opp til tte mneder. Jeg m muligens vre hjemme s lenge. Mens alle andre fr jobbe, gjre det de vil Jeg tror ikke det er s mange s skjnner hvor heldig de er s fr vre frisk, s fr ha et normalt liv. Periodene mine er s opp og ned. Det er verst om vinteren. S n gleder jeg meg til sola kommer tilbake. Jeg tror det blir greit vre litt hjemme. Da fr jeg samlet energi, sovet meg opp. Jeg hper denne periodengr oversnart. Jeg er lei, sliten ferdig med vre drligere - for denne gang. Selv om det er greit samle energi f litt fri s er det litt trist ogs. Jeg har trivdes snn der jeg er n og jobber.

    Jeg var veldig deprimert fr jeg begynte der. Jeg flte jeg ikke strakk helt til som menneske. Flink-pike syndromet tok meg igjen. Jeg fler det litt snn av og til - nr jeg kjenner kroppen blir sykere igjen og det er trist noen ganger. Akkurat som n.. Jeg har vondt i alle leddene, jeg kjenner jeg har feber og jeg fryser flt. Det passer fint at det er helg n. Da kan jeg slappe av. Puste. Den jobben i den butikken forandret s mye p en s positiv mte. Jeg fler n at jeg strekker mer til enn fr. Jeg av alle mennesker.. Som ikke eide ikke selvflelse eller selv-verdi som menneske. Jeg trodde ikke jeg kunne det alle andre kunne - nemlig vre normal. Jeg kjemper en kamp ingen andre kan se og akkurat n er det litt tungt igjen. Jeg er ikke deprimert, bare trist akkurat n. Det er greit. Vi som mennesker skal kunne kjenne p flelsene vre nr det kommer til noe vanskelig.

    Jeg bare tenker veldig mye i dette yeblikket. S jeg skriver for f det ut og jeg skriver for f forstelse. Men det er ikke for medlidenhet. I morgen er jeg like glad som jeg alltid er. Det er tross alt jul! I juletider er jeg bestandig gla! Du skjnner at det f medlidenhet, DET er noe som faktisk kan gjre det verre, s det trenger jeg ikke. En klem er greit. Men den der: "h, stakkars lille syke Lone, alltid m hun vre s syk" Jeg er lei av de ordene der, jeg er s lei av hvordan mennesker sier det ogs. Jeg har mitt eget liv, jeg er liksom voksen.. Hallo? Da trenger jeg ikke det tullet der. Ja, jeg er syk, ofte. Altfor ofte, vet du hva ? Det suger! Det er s urettferdig! Men eller s har jeg det kjempe fint. Det er det viktigste minne p. huske.

    Jeg har tak over hodet, jeg har mat, familie, venner og jeg SKAL tilbake i jobb, helst samme plass.Ogs har jeg verdens beste kjreste! Det er det ikke alle som har. I tillegg har jeg noen f julegaver pakke. Ogs skal jeg rydde.. Det trengs. S skal jeg chille med tv, ansiktsmaskeog potetgull. Jeg trengte bare f litt ut. Snn er det bare.

    Hasta la vista, peeps.

  • New orders on it's way

    Jupp, har klikket disse skjnnhetene hjem i posten og er veldig spent!

  • Wish Treats

    Har klikket disse skjnnhetene hjem i posten! S n er jeg kjempe spent!

  • simply having a wonderful christmas time

    Sitter skriver julegave-lister for de nrmeste jeg enda ikke har handlet julegaver til. Ogs planlegger jeg hva jeg skal bake med bestevenninnen min til jul. I dag fler jeg meg sliten, bare av spenning! Ogs er desvrre ikke vret p topp. Men stemningen og julemusikken er p, uansett. Tenk, tre uker. Bare tre uker igjen! Jeg synes det er veldig kort tid med mye og gjre. Men jeg har bestemt meg bare for kose meg! Ogs skal jeg prve bare slappe av. Noe jeg finner veldig vanskelig. I skrivende stund har jeg ransakt nettsteder som weheartit, pinterest og youtube - for inspirasjon. Jeg vil sette mitt eget preg p gavene og hvordan jeg pakker dem inn. Jeg skal ogs lage mine egne julekort dele ut. Jeg liker det snn, at gavene blir litt mer personlige og spesielle. Dette gjorde jeg i fjor ogs. Litt styr men det er s koselig sitte for seg selv holde p, ogs.

    Jeg er den personen som faktisk gleder meg til pakke gaver.. Det er selflgelig til jeg kommer til den delen. Det hender seg at ikke alt gr planlagt og jeg blir sittende der, frustrert og stresset. Over noe s enkelt som at limet ikke vil sette seg eller at en slyfe ikke ble s pen. Jeg blir s fokusert p detaljer. Jeg er ikke s flink med akkurat det, men jeg prver i det minste. Det er tanken som teller, ikke sant? For en mned siden satt jeg for meg selv med noen gaver jeg har dekorert og pyntet. Jeg skal lage litt mer dekor-pynt, handle mer juleting og gaver. Ogs skal jeg prve bake litt. Jeg skal se masse julefilmer, vre med venner, kjresten og familie. Ogs bare kose meg! Men akkurat n.. N skal jeg chille, med julemusikk i rene og en kopp te!

    Jeg kjenner jeg er sr i halsen, og jeg kjenner et lite snev av panikk. Jeg hper kryser fingrene for at jeg ikke blir syk til jula, noe som er typisk. Ogs hper jeg vret blir bedre. Ogs hper jeg at du som leser fr en riktig fin frjuls-tid!

    Det skal nemlig jeg ha!



    Tre ukers countdown til denne dama kommer p NRK!!

  • Grisen str hylaar

    Sitter i skrivende stund og leser - Om ygard-saken. N er den tidligere politikeren frustrert for han er utestengt og blokkert fra facebook.. Jeg, derimot? Jeg synes dette er rett avgjrelse. Seksual-forbrytere skal ikke ha tilgang til sosiale medier, iflge min mening. De skal ikke ha rett til kunne gjre de samme kriminelle handlingene igjen. Han er en kriminell. En ekkel mann som tror han er noe til kar. Jeg synes synd i familien hans, i kona som enda str ved hans side.. Jeg synes synd p barna, og p foreldrene til den unge jenta. Men de handlet helt rett da de fant ut.

    Jeg scroller nedover nett-siden til sol, jeg leser mer. Jeg gr igjennom tidligere artikler og kommer over tekst-meldingene som er skrevet mellom han og den unge jenta det handler om. Jeg kjenner jeg blir kvalm. Donald-sprk sa du? far-datter-forhold? BULLSHIT. Du som selv har en familie du har sret s mye, gjr hn av andre som faktisk tar inn barn, uten seksuelle tilnrmelser og faktisk er som en far for dem! Slik som er rett. Jenta er kansje ikke helt uskyldig, men hun var et barn. Tenk bagatalisere et forhold til ei jente p 13 r p den mten.. Da jeg var p den alderen bestemte jeg meg jo akkurat for kvitte meg helt med barbiedukkene.. For en kontrast.

    Jeg synes det er sykt at mennesker kan missbruke sine stillinger p den mten. Hun var et barn! Dette er noe hun m leve med resten av sitt liv.. Mens han klager over han ikke fr vre p facebook. h, buhu! Jo mer jeg leser, jo mer kvalm blir jeg. Og han klager syter som den feige lille gutten han er? Det der er ikke en mann. Han kan ikke kalle seg en mann. En VOKSEN og oppegende mann ville aldri gjort slikt mot et srbart barn i en s srbar tid. Jeg vil heller klage p at han ikke er i fengsel idag! Tiden hans der var for kort. Uansett om jenta hadde gitt samtykke, s var det et feil og forferdelig valg, og han burde vrt den voksne! Men det var han ikke.

    Jeg synes det er rett at slike blir listet som seksual-forbrytere. I denne saken leger han frem at andre seksual-forbrytere med saker som ikke er like kjent, som har gjort det samme som han, fr vre p facebook. Det er som om jeg hrer han!; "Jammen, alts, de fr lv!" Som det lille barnet han selv er. Dette er det grisen henger seg opp i.. Gamle hesslige griser som dette individet dukker opp i hodet mitt, med drlig onde og lmage, som leter etter unge jenter utnytte.. Det er s feil s det kan bli.

  • Det begynner ligne et liv

    Det er s godt sette seg under pleddet i sofaen, mens jeg venter p at kjresten min skal komme hjem. Jeg har vrt p jobb selv, s n skal jeg bare slappe av litt. S m vi vell finne ut hva vi skal lage til middag. Ogs m vell oppvasken takes. Jeg liker hverdagen snn, faktisk. Det er greit ha litt gjre, ogs er det fint ha noen. Synes jeg er heldig, jeg. Jeg har s gode venner, s fin kjreste en fantastisk familie! Jeg har det s fint, s trygt og s godt her jeg sitter. Jeg kjenner smilebndet mitt trekker p. Livet er ganske godt akkurat n, ja.



  • hvorfor jeg gleder meg til jula!

    N er advents-tiden her og snart er det jul.. Men det fles litt ut som "Da grinchen stjal julen" og jeg er Cindy Lou Who. Ja, det er vell rart at jeg gleder meg snn.. Med kende terror i verden og gamle mennesker som ikke har det tilfredstillende p sykehjem.. Nyhetsbildene preges av krig, sult og sm barn som m reise over det farlige havet. Vi hrer mer om det n enn noensinne. I tillegg kommer julegavene vi absolutt M stresse med og da kan det EGENTLIG denne tiden handler om, glemmes, akkurat som i "grinchen". Jeg sitter her med litt drlig samvittighet, for jeg gleder meg enormt. Men likevell og p tross.. S gleder jeg meg til jul. Hvorfor ? Jo, det har seg nemlig slik at for meg s handler det om menneskene rundt, for det er etter det at maten, tre ntter til askepott og til slutt gavene.. Familien og de nrmeste kommer nemlig frst. Alt annet; Pakkene, alle pengene en TROR en m bruke og stressinga.. Det kommer sist. Det som er det viktigste er nemlig den tida du tilbringer med dine.

    Det er snn jeg fler det. Jula tilhrer mine nrmeste, de jeg er mest gla i. Det er jo ogs en tid hvor jeg selflgelig ogs tenker p de som fler seg ensom eller ikke har det bra. Men det fr meg til sette mer pris p de jeg har rundt meg og jeg vil gjre demmes jul s fin s mulig med vise ekstra kjrlighet og omtanke til de jeg er s heldig ha rundt. For det er nemlig slik; Ikke alle har det snn. Da m vi som medmennsker huske vre kjre og nre litt ekstra i denne tiden. ret gr i mot slutt og snart begynner et nytt kapittel. Vi samles, vi gledes og vi feirer. Uansett hva, s er vi sammen og vi har det bra. Det er noe av det viktigste huske, noe av det viktigste og sette pris p; De som er rundt.

    Jeg s en kort-film i dag som fikk meg til grte, noe jeg ofte kan gjre, for jeg er et veldig flsmt menneske. Denne kort-filmen fikk meg ogs til tenke p hva jula egentlig handler om. Denne kort-filmen handlet om en bestefar som sendte ut sitt eget dds-telegram til sin familie, til jul. Hvorfor han gjorde det? Jo, han flte seg vell ndt, i desperasjon og ensomhet. Familien kommer og ser at han lever enda, og har fikset i stand et fest-mltid. De grter litt og innser sin egen feil. Snne ting fr meg til tenke s mye, p hvor viktig familie og venner er og hvor hva jula egentlig betyr! For meg er det s viktig beske mine. Og etter ha sett den kort-filmen s tenker jeg at jeg m bli enda flinkere ogs!

    Jeg har vokst opp med en utrolig kjrlig familie som har verdsatt denne hytiden s hyt. Det var vell det det hele startet med. Grunnen til at jeg elsker julen; dem. De har altid gjort julen s flott og kjr; Morgenen har startet med vkne, hente julestrmpen, g ned i sofaen og sitte i pyjamasen se tre ntter til askepott og julefilmer med katten min, Oliver, p fanget. Mamma og pappa ordner seg kaffe og dekker p julefrokost. Men det er gjerne litt senere, for askepott og jul med disney er svrt viktig! Uansett om vi blir eldre, s er det viktig. S vi sitter alle sammen i sofaen fr vi setter oss med bordet, sammen. Ja, vi er sammen. Familien, de nre, kjre og katta selflgelig! S kan vi finne p dra til min mormor hvor jeg altid spiser mer lefse enn alle og/eller min farmor hvor vi samles rundt bordet, vi spiser hjemmelaget mat, deretter kaker, sitter sammen og prater. Alt dette gjr vi sammen. Fra tidlig morgen til sent kveld.

    Vi er heldige som kan det, det er nemlig ikke alle som er like heldige som har den muligheten. Det er det jula handler om. Det er s koselig, s godt, vre med familien, hre julemusikk, le, ha det s fint. Med alt som hender i verden s setter jeg enda mer pris p dette, faktisk. For akkurat som Grinchen innser s handler det ikke om pakkene, stressinga eller alle pengene en skal bruke; Men de som er rundt. Det fine, nostalgiske og det hjemmekjre ved jula. Dette er den tiden til etter og omtanke, empati og kjrlighet for vre med-mennesker.

    Jeg synes jula er en s fin og ikke minst viktig tradisjon. Julen som vi kjenner den idag er basert p Kristendommen. Vi har en tendens fokusere p det matrialistiske, og ikke hvor jula kom fra. Jeg elsker juleevangeliet - historien om da Jesus ble fdt. Hvor Maria, hans mor, endte med mtte fde i en stall i betlehem. Men p tross av at det var i en stall - S var gleden stor og de kunne glede seg over familieforkelsen. De tre vise menn kom, og det ble utvekslet gaver. P tross av alt onde som skjedde rundt, s feiret de. Som vi fortsatt feirer idag. Sammen, som en familie.

    Men historien om Sankt Nicholas som julenissen vr som vi kjenner idag, er muligens litt mer ukjent for enkelte s jeg kan fortelle litt;

    Sankt Nicholas var en tyrkisk biskop, han var gavmild, svrt geners ble sett p som en skytshelgen. Ja, det er det julenissen vr er basert p; en skytshelgen. Det synes jeg er s fint! Han kom fra en velstende familie og brukte sin formue p fattige og sultne. Han betalte faktisk for medgiften for tre unge piker slik de kunne gifte seg, siden faren ikke hadde rd. Han ga til alle. Og alt dette gjorde han med hemmlige donasjoner. Han tok ekstra vare p de menneskene rundt og var svrt hengiven. S det er ikke feil at julenissen har eksistert, for det har han tenk! Og vi burde aldri slutte tro p nissen.. Uansett alder.

    Som de tre vise menn og julenissen s gir vi gaver til hverandre, av kjrlighet. For vise at vi er glade i hverandre. Det skal ikke bety noe om den er dyr, en gave trenger ikke vre dyr for vre fin. Det er ikke det jula handler om. Det kan vre noe en faktisk trenger eller noe noen andre har laget. Mange fr lyst til bake pepperkaker, og jeg bestevenninnen min skal ha flere juleverksted-kvelder! Det er selflgelig gy f gaver, det benekter jeg ikke. Det er kjempe, kjempe, kjempe gy.. Men! .. Det beste er hvem en sitter sammen mens en pner og hvem gaven er til eller fra. Du vet, de viktige menneskene i livet, som du er s uffatelig glade i, som sitter rundt.

    - Derfor gleder jeg meg til jula!



  • It's beginning to look alot like christmas

    N har jeg og bestevenninnen min, Imke, slitt i timesvis.. Med et nissepar! Vi fant ut at hun skulle komme p besk s skulle vi ha litt juleverksted. DET VAR LITT AV EN JOBB!.. Men heldigvis ble ikke de s vrst. Det er ganske gy lage litt selv ogs. I tillegg har jeg laget to ste sm jule-mus. Instruksjons-pakkene med tilbehr har vi kjpt hos panduro og dette er ikke siste gangen vi sitter med julemusikk og koser oss med lage juledekorasjoner og pynt!








  • hits